Jeg synes selv at det nå er svært motiverende at jeg har tatt bilder innimellom mens jeg har ruslet nedover... Det er ikke alltid like lett å se resultatene i hverdagen, men når man ser på utviklingsbildene blir det mye lettere å se at det skjer ting. At man får lønn for innsatsen.
Før jeg startet med VK undvek jeg alle linser som best jeg kunne, og likte ikke å bli tatt bilder av. Kan være du har hatt det på samme måten? Man er som regel ikke kry av det som har skjedd med kroppen. Selv om det kan virke kjipt å ta bilder, så gjør det allikevel. Jeg ble oppmuntret til det inne på VK-forumet, og er veldig glad for at jeg fulgte rådet nå som jeg innimellom har behov for litt påfyll av motivasjon for å stå på videre :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar