Trimpoeng

På Vektklubb.no er jeg med i en "prategjeng" som kaller seg "Sammen er vi sterke, over 40kg ned" - en gjeng med trivelige folk som skal ned ca 40kg eller mer i vekt. Her har jeg hentet mye inspirasjon, og får fortsatt mye inspirasjon herfra!
Denne uken bestemte jeg meg for å forsøke å "lage bråk" på trimlista vår. Det er en liste der vi fører på hva vi gjør, og vi får 1 poeng for 10 minutter trening... denne uka slo jeg til med 91 poeng, og en god andreplass på lista... For meg en ny rekord med trimpoeng!
Det betyr altså 910 minutter med trim på ei uke, eller et snitt på 130 minutter per dag - spør du meg synes jeg det er ganske mye egentlig, men jeg har ikke trimmet hver dag, har hatt 2 hviledager :) En av dagene syklet jeg 101 kilometer, og det tok jo sin tid... og bare så det er nevnt, jeg synes fortsatt at 10 mil er grådig langt!
Nå bør det vel nevnes at jeg avspaserer, er jo lærer, og har sånn sett mye mer tid enn ellers til trim nå... og det er deilig altså!!
Men i kveld, etter nyhetene, bestemte jeg meg for å gå en kveldstur - hallo liksom, to timers kveldstur en søndag kveld! Jepps, rett og slett for å komme så langt opp på trimlista som mulig :) Jeg er nok kanskje en enkel sjel som lar meg motivere av slikt, men jeg er kanskje ikke alene? Så kom i gang med trimliste du også med noen venner du har - er moro og motiverende, og vinner du ikke ukens liste kan du ikke tape på å delta!!! Du vinner bare enda bedre kondisjon!

102 KILOMETER!

I dag tok jeg ny rekord i å sykle langt, og det var min nyinnkjøpte racersykkel som ble med ut på tur. Her er jeg med sykkelen før avgang:

Bare for å ha sagt det med en gang, jeg er klar over at folk som er sprekere enn meg synes dette er en helt normal liten tur, men for meg som ikke er "helt der" enda, er dette en ganske stor rekord :)

Turen gikk hjemmefra, via Fjære kirke, Skiftenes og videre langs med 404 til den veien møter 41, da tok jeg til høyre retning Åmli. forbi Herefoss og tok mot Arendal da 41 kom bort til 42, så fulgte jeg igrunnen 42 helt til jeg var på Stoa. Kjørte gjennom Stoa området og tok gamle E18 til Vik, og så tilbake til Drottningborg.

Turen var 95% superfin og 5% kjip.

Det som var superfint var naturlig nok den nye sykkelen - MYE lettere å sykle på enn Hybriden! Været var i stor grad fint, men ikke for varmt. Mye fin natur på veien, og mange andre på racersykkel som hilste og nikket. Sykkeljakka var også helt genial - tynn og kjempelett!

Hva var kjipt? En regnbyge rett før Herefoss gjorde siste del av 404 såpass våt at jeg ikke turte kjøre uten å bremse nedover, og jeg ble jo litt våt. En annen regnbyge etter jeg var over på 42 var litt kjipere, ble søkk gjennomvåt, og sykkelskoene ble fylt opp med vann. Bilister med campingvogn som absolutt skulle fort forbi i regnveret selv om det kom bil i mot - skummelt og vått! Ellers hadde jeg med 1 energibar for lite, og gikk tom for krefter før jeg var hjemme... da er ikke Onsbergkleiva spesielt trivelig, ei heller Borgenbakken.

Men pyttsann, 95% kremtur var det! Vanvittig moro stort sett hele tiden!

Hadde mange pauser underveis, så det ble en del forskjell på effektiv sykeltid, og tiden turen tok. Effektiv sykkeltid ble 4 timer og 2 minutter, mens hele turen med pauser tok 5 timer og 10 minutter... regner med det går raskere etterhvert når jeg blir sprekere :)

Kjøpt meg en racersykkel

Jeg har aldri noensinne i mitt liv eid en racersykkel, og har vel knapt nok noen gang syklet på en. Jo, forresten, da jeg gikk på ungdomsskolen husker jeg en kamerat som hadde en jeg såvidt fikk prøve.


Nå har jeg altså gått hen og kjøpt meg en... den ser sånn ut:

Det er en Hard Rocx (Road Race) Equilibrium RRc - 2008 modell som var noe nedsatt på pris.

Litt kjedelig at det regnet akkurat da jeg skulle sykle den hjem, for skulle jo gjerne testet den litt mer enn 1,5 mil... ganske annerledes følelse i forhold til å sykle på hybriden... gikk også en del fortere i "roligere" partier (altså på flatmark, og nedover).

Blir rett og slett spennende å prøve denne mer fremover!!! Gleder meg! Har en mistanke om at det blir noen ritt på meg neste år... litt Bukkene Bruse og sånt som jeg kanskje kan klare å trene meg opp til å klare :)

Det har løsnet litt

Var rimelig happy i dag da jeg gikk på vekta... endelig litt nedgang igjen... I februar veide jeg 104,4 og jeg har ikke klart å komme under den vekta der før nå... 103,0 :)

Så da er 25kg borte vekk, og godt er det... Har fortsatt en del som skal bort, det ser man jo i speilet.
Til tross for at vektnedgangen fort blir vektlagt fordi det er så målbart synes jeg det er mye viktigere at jeg har fått myye bedre kondis, god helse og mye mer energi enn jeg hadde før. Det er belønning det!

Litt provosert

Jeg har alltid likt å se på Slankekrigen på TV-Norge, men i går kveld klarte jeg å bli provosert av samme program.

Det som provoserer meg er at dette programmet er ment som "inspirasjon" for en nasjon med større problemer med overvekt enn vårt eget land, men er det inspirerende å se at overvektige plages og pines til de ramler sammen eller spyr? Føler det er så totalt missvisende i forhold til hva som skal til for å gå ned i vekt... man må jo ikke pine seg selv til man spyr, hvilken treningsglede gir det? For meg var trening et ork før jeg ble med på VK, for jeg antok at det ville gjøre meg enda mer sliten - faktum var jo at trening gav meg mer energi. Dette er IKKE noe Slankekrigen klarer å formidle med sin "pinetaktikk".

I tillegg er jeg rimelig sinna på at folk som går ned 4kg på EN UKE gråter fordi de har gått ned lite - HALLO! Kan ikke fatte og begripe at det kan være sunt å gå ned 8-12 kg på EN UKE! Kan ikke klare å begripe at det kan være "godt for en kropp" å oppleve.

Målet bør jo heller være å endre sin livsstil, gjennom rett mengde mat og drikke, hyppige måltider og trening man trives med. Det å endre sin livsstil og sine tanker bør være såpass overkommelig at man faktisk klarer å holde ut med endringen. Det man må kvitte seg med er gamle tankemønstre og belønningssystemer - ikke mer sofasliting med masse usunne "godsaker" - ikke mer mat som belønning om man er "flink", eller mat som trøst om man er sliten, eller føler andre behov for trøst.

Noe av årsaken til at tradisjonelle slankekurer ikke virker så godt i lengden er at de er "noe utenom det normale", og når man skal tilbake til "normalt liv og normal mat" faller man tilbake til gamle handlingsmønstre og tankemønstre.

Slankekrigen har et STORT problem ved at det nettopp er en KRIG der man har det STYGGTRAVELT med å gå ned enorme mengder kilo HVER uke. En livsstilsendring bør man ha god tid på, ikke stresse (med det også), men ta tiden til hjelp.

Det må da være superviktig å IKKE gi opp, fordi det blir for tøft å endre sine tankemønstre?!?