102 KILOMETER!

I dag tok jeg ny rekord i å sykle langt, og det var min nyinnkjøpte racersykkel som ble med ut på tur. Her er jeg med sykkelen før avgang:

Bare for å ha sagt det med en gang, jeg er klar over at folk som er sprekere enn meg synes dette er en helt normal liten tur, men for meg som ikke er "helt der" enda, er dette en ganske stor rekord :)

Turen gikk hjemmefra, via Fjære kirke, Skiftenes og videre langs med 404 til den veien møter 41, da tok jeg til høyre retning Åmli. forbi Herefoss og tok mot Arendal da 41 kom bort til 42, så fulgte jeg igrunnen 42 helt til jeg var på Stoa. Kjørte gjennom Stoa området og tok gamle E18 til Vik, og så tilbake til Drottningborg.

Turen var 95% superfin og 5% kjip.

Det som var superfint var naturlig nok den nye sykkelen - MYE lettere å sykle på enn Hybriden! Været var i stor grad fint, men ikke for varmt. Mye fin natur på veien, og mange andre på racersykkel som hilste og nikket. Sykkeljakka var også helt genial - tynn og kjempelett!

Hva var kjipt? En regnbyge rett før Herefoss gjorde siste del av 404 såpass våt at jeg ikke turte kjøre uten å bremse nedover, og jeg ble jo litt våt. En annen regnbyge etter jeg var over på 42 var litt kjipere, ble søkk gjennomvåt, og sykkelskoene ble fylt opp med vann. Bilister med campingvogn som absolutt skulle fort forbi i regnveret selv om det kom bil i mot - skummelt og vått! Ellers hadde jeg med 1 energibar for lite, og gikk tom for krefter før jeg var hjemme... da er ikke Onsbergkleiva spesielt trivelig, ei heller Borgenbakken.

Men pyttsann, 95% kremtur var det! Vanvittig moro stort sett hele tiden!

Hadde mange pauser underveis, så det ble en del forskjell på effektiv sykeltid, og tiden turen tok. Effektiv sykkeltid ble 4 timer og 2 minutter, mens hele turen med pauser tok 5 timer og 10 minutter... regner med det går raskere etterhvert når jeg blir sprekere :)

Kjøpt meg en racersykkel

Jeg har aldri noensinne i mitt liv eid en racersykkel, og har vel knapt nok noen gang syklet på en. Jo, forresten, da jeg gikk på ungdomsskolen husker jeg en kamerat som hadde en jeg såvidt fikk prøve.


Nå har jeg altså gått hen og kjøpt meg en... den ser sånn ut:

Det er en Hard Rocx (Road Race) Equilibrium RRc - 2008 modell som var noe nedsatt på pris.

Litt kjedelig at det regnet akkurat da jeg skulle sykle den hjem, for skulle jo gjerne testet den litt mer enn 1,5 mil... ganske annerledes følelse i forhold til å sykle på hybriden... gikk også en del fortere i "roligere" partier (altså på flatmark, og nedover).

Blir rett og slett spennende å prøve denne mer fremover!!! Gleder meg! Har en mistanke om at det blir noen ritt på meg neste år... litt Bukkene Bruse og sånt som jeg kanskje kan klare å trene meg opp til å klare :)

Det har løsnet litt

Var rimelig happy i dag da jeg gikk på vekta... endelig litt nedgang igjen... I februar veide jeg 104,4 og jeg har ikke klart å komme under den vekta der før nå... 103,0 :)

Så da er 25kg borte vekk, og godt er det... Har fortsatt en del som skal bort, det ser man jo i speilet.
Til tross for at vektnedgangen fort blir vektlagt fordi det er så målbart synes jeg det er mye viktigere at jeg har fått myye bedre kondis, god helse og mye mer energi enn jeg hadde før. Det er belønning det!

Litt provosert

Jeg har alltid likt å se på Slankekrigen på TV-Norge, men i går kveld klarte jeg å bli provosert av samme program.

Det som provoserer meg er at dette programmet er ment som "inspirasjon" for en nasjon med større problemer med overvekt enn vårt eget land, men er det inspirerende å se at overvektige plages og pines til de ramler sammen eller spyr? Føler det er så totalt missvisende i forhold til hva som skal til for å gå ned i vekt... man må jo ikke pine seg selv til man spyr, hvilken treningsglede gir det? For meg var trening et ork før jeg ble med på VK, for jeg antok at det ville gjøre meg enda mer sliten - faktum var jo at trening gav meg mer energi. Dette er IKKE noe Slankekrigen klarer å formidle med sin "pinetaktikk".

I tillegg er jeg rimelig sinna på at folk som går ned 4kg på EN UKE gråter fordi de har gått ned lite - HALLO! Kan ikke fatte og begripe at det kan være sunt å gå ned 8-12 kg på EN UKE! Kan ikke klare å begripe at det kan være "godt for en kropp" å oppleve.

Målet bør jo heller være å endre sin livsstil, gjennom rett mengde mat og drikke, hyppige måltider og trening man trives med. Det å endre sin livsstil og sine tanker bør være såpass overkommelig at man faktisk klarer å holde ut med endringen. Det man må kvitte seg med er gamle tankemønstre og belønningssystemer - ikke mer sofasliting med masse usunne "godsaker" - ikke mer mat som belønning om man er "flink", eller mat som trøst om man er sliten, eller føler andre behov for trøst.

Noe av årsaken til at tradisjonelle slankekurer ikke virker så godt i lengden er at de er "noe utenom det normale", og når man skal tilbake til "normalt liv og normal mat" faller man tilbake til gamle handlingsmønstre og tankemønstre.

Slankekrigen har et STORT problem ved at det nettopp er en KRIG der man har det STYGGTRAVELT med å gå ned enorme mengder kilo HVER uke. En livsstilsendring bør man ha god tid på, ikke stresse (med det også), men ta tiden til hjelp.

Det må da være superviktig å IKKE gi opp, fordi det blir for tøft å endre sine tankemønstre?!?

Stoppet litt opp

Vektnedgangen har rett og slett stoppet opp, og det er ikke så veldig moro når vekta suste ned før jul... har siden midten av januar vaket mellom 106 og 104,4 kg.

Så kan man jo spørre seg selv - hvorfor skjer dette?

En viktig årsak er at jeg før jul sluttet med dagboka i Vektklubb, og har nok sakte glidd tilbake til enkelte gamle synder: Litt for mye usunne småplukksaker i tide og utide og litt for store porsjoner til middag. I enkelte perioder har det også blitt komplisert å få prioritert nok trim.

Noen vil kanskje tenke at det er en stabilisering av vekta, men den er tross alt fortsatt på et for høyt nivå i forhold til hva som er bra for meg og min helse.

Skal prøve å skjerpe meg en uke eller to til... uten dagbok... men går ikke det må jeg begynne med dagboka igjen.

Er dagboka så ille da? Kanskje ikke for alle, men jeg er dessverre av den noe "pinlig nøyaktige" typen som skal veie alt som kommer inn til det minste gram - da blir dagboka en del jobb... noe som nok kan være gunstig med tanke på at jeg ikke orker å hive i meg småting, fordi da må det jo føres i dagboka. Hvorfor jeg må være så "enkel" i hodet med slike ting er et helt annet spørsmål, men mine erfaringer så langt tyder jo dessverre på at jeg er akkurat det.



På søndag var jeg ute på den "lange" sykkelturen på over 6 mil igjen, for andre gang. Denne gangen brukte jeg et kvarter mindre på turen, og var mindre "tom" denne gangen fordi jeg hadde tatt med meg mer næring på turen.

For de som er kjent i Grimstad/omegn har jeg laget et lite kart så du kan se hvor turen går:
I går spilte jeg squash, og det gikk bra selv om det var en lang sykkeltur dagen før... blir da sprekere om jeg ikke krymper så mye for tiden :)